Miljøvernutgifter

Definisjonar av sentrale termar og variablar

Miljøvernområde
Miljøvernutgiftene er fordelt på 9 miljøvernområde (formålskategoriar):

• utslepp av klimagassar og andre utslepp til luft
• produksjonsvatn og avlaup
• avfall
• jord og grunnvatn samt hav og havbotn
• støy og vibrasjonar
• biologisk mangfald og landskap
• vern mot stråling
• forskning og utvikling
• andre miljøformål

Inndelinga er basert på den internasjonale standarden Classification of environmental Protection Activities and Expenditures (CEPA 2000) utvikla av Eurostat i samarbeid med FN (UNECE/CES). Sjå også Standard for klassifisering av utgifter etter miljøvernformål.

Miljøvernutgifter
Miljøvernutgifter er kostnader knytt til tiltak og aktivitetar som hovudmål har å førebygge, redusere eller behandle forureining eller andre skader på det fysiske miljøet.

Dersom utgiften ikkje primært er retta mot miljøvern, skal ho ikkje klassifiserast som ei miljøvernutgift. Tiltak for arbeidsmiljø eller miljøvennlege produkt blir derfor ikkje rekna som miljøvernutgifter.

Utgifter til førebuing, installasjon, testing osv. av utstyr og anlegg blir ført som investerings- eller driftsutgifter i samsvar med regnskapsføringen. Utgifter til reparasjon og vedlikehald av utstyr blir betrakta som driftsutgifter.

Videre blir det skilt mellom miljøvernutgifter i industri, bergverk og utvinning og miljøvernutgifter i offentleg forvaltning.

Miljøvernutgifter i industri, bergverk og utvinning:

Statistikken omfattar tre typar miljøvernutgifter:

• Driftsutgifter
• Investeringar i utstyr for oppsamling og rensing av utslepp (end-of-pipe). Kalla også prosess-eksterne investeringar
• Investeringar i reinare produksjonsteknologi (integrert teknologi). Kalla også prosess-interne investeringar

Alle utgifter er oppgitt eksklusive mva/investeringsavgift.

Driftsutgifter til miljøvern
Desse utgiftene inkluderer lønnskostnader, kjøp av eksterne tenester, utgifter til utslippstillatelser og andre kostnader knytt til drift og vedlikehald av miljøvernutstyr.

Investeringar i utstyr til oppsamling og rensing av utslipp (end-of-pipe)
Dette er investeringar i anlegg og utstyr for rensing og utslippsreduksjon og blir difor ofte kalla "end-of-pipe"-investeringar. Inkluderer investeringar i utstyr som er uavhengig av produksjonsprosessen og som behandlar, førebygg, kontrollerer eller måler forureining. Blir derfor også kalla prosess-eksterne investeringar. Utgifter til fjerning av installasjonar på norsk kontinentalsokkel går inn under denne kategorien.

Investeringar i reinera produksjonsteknologi (integrert teknologi)
Dette er definert som alle investeringar som er ein integrert del av sjølve produksjonsprosessen (prosess-internt) og som samtidig kan defineras som reinare teknologi, det vil seie at dei fører til utsleppsreduksjon eller liknande. Utskiftingar av utstyr blir berre rekna med dersom det nye utstyret har reinare teknologi enn det som er standard på investeringstidspunktet. Difor er det meirutgiften ved reinare teknologi enn standardteknologien som skal rapporterast.

Miljøvernutgifter i offentleg forvaltning

Offentleg forvaltning omfattar både statleg og kommunal forvaltning. Variablane som er omtalte her, har ei generell beskriving av kva dei innheld, medan i statistikken er det berre dei utgiftene som er knytte til miljøet som er inkluderte.

Statistikken omfattar 7 typar miljøvernutgifter:

Kjøp av varer og tenester
Inkluderer kjøp av varer og tenester som blir nytta i produksjonen av tenester i offentleg forvaltning. Posten omfattar blant anna leige av lokale, energiutgifter, konsulenttenester, mindre utstyrsanskaffingar, samt reparasjonar og vedlikehald.

Lønnskostnader
Godtgjersle til tilsette i staten og kommuneforvaltninga. Lønnskostnader omfattar kontantlønn, inkludert overtidsvederlag, feriepengar og utbetalt lønn ved sjukdom innanfor arbeidsgivarperioden, i tillegg til arbeidsgivaravgift til folketrygda og premiar til Statens pensjonskasse, KLP og andre pensjonskassar.

Kapitalslit
Reduksjon i verdien av realkapital grunna normal slitasje, skade og foreldelse. Kapitalslitasje blir kalkulert i nasjonalregnskapet ved hjelp av den såkalla årgangsmetoden (perpetual inventory method). Lange tidsseriar for investeringane danner grunnlaget for berekningane, i tillegg til føresetnader som lengda på levetida til dei ulike kapitalobjekta.

Overføringer til utlandet
inkluderer overføringer til utlandet, mellom anna gjennom Norad.

Andre overføringer
Inkluderer overføringer til blant annet næringslivet, husholdningar og ideelle organisasjonar.

Subsidiar:
Driftstilskot til næringslivet – oftast med formål om å oppretthalde eller auke eit tenestetilbod eller bidra til lågare prisar på det som blir produsert. Døme på subsidiar inkluderer støtte til landbruket og føretak i transportsektoren.

Næringsinndeling
Foretak blir i Standard for næringsgruppering definert som den minste kombinasjonen av juridiske einingar som produserer varer eller tenester og som i visse grad har sjølvstendig beslutningsmyndigheit. Foretak er også den minste organisatoriske eininga som er pålagt å utarbeide rekneskap.

Frå og med 2008 blir Standard for næringsgruppering 2007 nytta. Dette har ført til endringar i datagrunnlaget for statistikken, der nokre foretak ikkje lenger er inkluderte, medan andre har kome til. Difor har det oppstått ein viss grad av diskontinuitet i statistikken for miljøvernutgifter, slik at tidsserien 2002-2007 ikkje kan samanliknast med statistikken for 2008 for enkeltnæringar.

For meir detaljerte forklaringar av termar og definisjonar om bedrifter, foretak, og regnskapsmessige termar som blir nytta i statistikken, sjå Strukturstatistikk for industrien.

Inndeling etter miljøformål

Miljøvernutgiftene er delt etter den internasjonale klassifiseringa av miljøvern, Classification of environmental Protection Activities and Expenditures (CEPA 2000) utvikla av Eurostat i samarbeid med FN (UNECE/CES).

Namn: Miljøvernutgifter
Emne: Natur og miljø

Seksjon for næringslivets strukturer

Alle tal blir publiserte på nasjonalt nivå.

Statistikken blir samla inn årleg og publisert cirka 12 månader etter utgangen av det året statistikken omhandlar.

Årleg rapportering til Eurostat i samband med Europaparlamentets- og rådsforordning nr. 295/2008 - om statistikk over føretaksstrukturar, endra ved forordning 251/2009. Kvar andre år blir det rapportert til OECD/Eurostats "Joint Questionnaire for Environmental Protection Expenditure and Revenues".

Frå 2017 blir det rapportert i samsvar med rådsforordning 691/2011 om europeiske miljøøkonomiske rekneskapar, inkludert Environmental Protection Expenditure Accounts (EPEA).

Data blir midlertidig lagret i Oracle-databasar og i programspråket SAS. Editerte mikrodata og rådata blir langtidslagra som tekstfiler.

Statistikken har som formål å formidle informasjon om investeringar og driftsutgifter knytt til miljøverntiltak i norsk industri, bergverk (inkludert olje- og gassutvinning), samt energi- og vassforsyning. Den inkluderer også tal for offentleg forvaltnings utgifter til miljøvern. Statistikken er oppdelt etter ulike miljøformål og næringar.

Statistikk over miljøvernutgifter i industrien blei fyrst tilgjengeleg for publikasjon for år 2000. Statistikken for 2000 og 2001 dekte imidlertid berre investeringar i anlegg og utstyr til rensing og oppsamling av utslepp ("end of pipe"). Frå 2002 omfattar statistikken både investeringar til rensing og oppsamling, investeringar til meir miljøvennlig produksjonsprosess ("renere produksjon") samt bedriftene sine driftsutgifter til miljøvern.

Frå 2008 inkluderer statistikken også olje- og gassfelt i drift eller nedstengt (produksjonen er avslutta), tilhøyrande landanlegg for mottak og prosessering av gass samt tenesteytande verksemd. I 2008 blei statistikken for olje- og gassutvinning publisert som eiga artikkel i SSB-magasinet.

Frå 2018 inkluderer statistikken offentlege miljøvernutgifter, det vil seie utgifter frå kommune og stat. Statistikken om offentlege miljøvernutgifter er ei utviding av statistikk for miljøvernutgifter i SSB som tidlegare berre omfatta miljøvernutgifter innan næringsområda industri, bergverk og utvinning. Tala har blitt utarbeidet som følgje av utvida rapporteringsplikt til Eurostat.

Statistikken om offentlege miljøvernutgifter skal følgje nasjonalregnskapets prinsipp og har som mål å svara på ulike spørsmål knytt til miljøvern. Nokre av spørsmåla tala skal prøve å gi svar på er:

• Kor mykje brukar det offentlege på miljøvern og til kva formål?
• Korleis og kva område mottar offentleg finansiering til miljøvern?
• Kva økonomiske aktivitetar har oppstått som følgje av miljøvern?

Offentlege myndigheiter, interesseorganisasjonar, forskingsinstitusjonar og private brukarar (til dømes bransjeorganisasjonar).

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før den blir publisert samstundes for alle klokka 8.00 på ssb.no etter førehandsvarsling senast tre månader før i Statistikkalenderen.

Les meir om likebehandlingsprinsippet på ssb.no

Statistikken er ein del av det europeiske rammeverket for miljøøkonomisk statistikk, kalla Environmental Protection Expenditure Accounts.

Frå og med 2018 blir også miljøvernutgifter for offentleg forvaltning inkluderte, med tal tilbake til 2013. Desse tala bruker same datakjelde som statistikk for. offentleg forvaltnings inntekter og utgifter, men det er nokre skilnader i korleis miljøvernutgiftene blir identifiserte. Sjå også notatet. Government expenditure on environmental protection and resource management for arbeid med offentlege miljøvernutgifter.

Den største skilnaden ligg i korleis dei offentlege miljøvernutgiftene er klassifiserte. Miljøvernutgiftene som blir rapporterte her under Natur og miljø baserer seg på regelverket til Eurostat/FN og blir klassifiserte etter standarden for miljøvernaktivitetar. (CEPA – Classification of Environmental Protection Activities and Expenditure). Denne standarden har i utgangspunktet 9 hovudgrupper med nokre undergrupper.

Miljøvernutgiftene som blir rapporterte under Offentleg forvaltning følgjer internasjonal standard for klassifisering av offentleg forvaltningsutgifter etter hovudmålet med utgiften (COFOG – Classification of the Functions of Government). I denne klassifikasjonen er det også 6 undergrupper som har miljøvern som føremål. Det er ei kopling mellom CEPA og miljøvernkategorien i COFOG, men den er ikkje ein-til-ein.

Ein siste skilnad er korleis tala blir utarbeida. Tal fordelt etter miljøvernaktivitetar blir utarbeida gjennom detaljert analyse av stats- og kommuneregnskap for kva utgifter som er knytte til miljø, der det er mogleg å skilje ein utgift om den dekkjer fleire miljøvernaktivitetar. Ved COFOG blir òg utgiftene frå stats- og kommuneregnskap fordelte, men her er det ikkje vanleg å skilje opp utgiftene – det vil seie at kvar utgift blir fordelakt berre til eitt formål.

Statistikklova av 21. juni 2019 nr. 32

Europaparlaments- og rådsforordning nr. 295/2008 - om statistikk over foretaksstrukturar, endra ved forordning 251/2009.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 538/2014 av 16. april 2014 om endring av forordning (EU) nr. 691/2011 om europeiske miljøøkonomiske regnskap.

Undersøkinga om miljøvernutgifter omfattar alle føretak som finst i Miljødirektoratets register og som er klassifiserte innan næringane bergverksdrift, industri, energiforsyning og vannforsyning, slik desse næringane er definerte i Standard for næringsgruppering (SN 2007).

Statistikken omfattar IKKJE leiteverksemd, feltutbygging eller rørtransport på kontinentalsokkelen.

Ved offentleg forvaltning inkluderer det stats- og kommuneforvaltninga, samt relevante ideelle organisasjonar inkluderte i satellittregnskapet for ideelle og frivillige organisasjonar grupperte i aktivitetsområde 5100 – natur- og miljøvern (ICNPO).

Statistikken byggjer på innsende spørjeskjema og bruk av administrative datakjelder.

Innafor olje- og gassutvinning til havs svarar operatøren på spørjeskjemaet for kvar olje- eller gassfelt, anten det er i drift eller stengt ned (dvs. at produksjonen er avslutta). Eit eige skjema blir fylt ut av operatørane for ilandførings- og prosesseringsanlegg på land.

Fram til 2012 vart spørjeskjemaet for landbasert bergverk, industri, energiforsyning og vatnforsyning svara på av eit utval av verksemder, delvis tilfeldig og delvis basert på sysselsetting, omsetning osb. Frå og med 2013 blir spørjeskjemaet svara på av føretak med karakteristikar som tyder på at dei kan ha utgifter til miljøverntiltak og som er registrerte i Miljødirektoratets register.

Tal på driftskostnader til avløp og avfall blir delvis estimert for føretak i industrinæringa som ikkje er inkluderte i Miljødirektoratet sine register.

Ingen opplysningar frå tidlegare miljøundersøkingar blir nytta i trekkinga.

Ved offentleg forvaltning blir kommune- og statsrekneskapet brukte som datakjelde.

Skjemaet blir vanlegvis sendt ut i mai/juni, det vil seie på eit tidspunkt der dei fleste har ferdigstilt regnskapa.

Dei innsamla dataa blir redigerte på mikronivå. Konsistenskontrollar blir utførte mellom postane på skjemaet, mot det føregåande året, mot bedrift- og føretaksregisteret, og mot næringsoppgåva.

Ikkje relevant

Miljøverninvesteringar er rapportert sidan 2000. Åra 2000 og 2001 inkluderer berre investeringar til rensing og oppsamling. Frå 2002 og framover er i tillegg investeringar til meir miljøvenleg produksjon ("renere produksjon") og bedriftene sine driftsutgifter til miljøvern inkludert i statistikken. Sidan 2002 er statistikken samanliknbar med omsyn til omgrep, miljøområde og næringsdekning.

Frå og med 2008 er det gjort to vesentlege endringar:
Den nye næringsinndelinga SN2007 (sjå avsnittet om næringsinndeling) erstattar den tidlegare næringsinndelinga. Dette inneber at tala for enkelt næringer ikkje er direkte samanliknbare med tidlegare år. Den nye inndelinga har liten påverknad på totalane for heile industrien og bergverket. Avviket mellom totalane rekna ut etter den gamle og nye næringsinndelinga er i storleiksorden 5 prosent. Dessutan er også miljøvernutgifter for olje- og gassfelt samt landanlegg inkludert.

Frå og med 2008 er også miljøvernutgifter for å avgrense utslepp til luft, delt opp i "utslepp av klimagassar" og "andre utslepp til luft".

Frå 2013 blir spørreskjemaet ikkje lenger besvart av eit tilfeldig utvalg føretak, unntatt for olje- og gassutvinning der innsamlingsmetoden er uendra. Dette kan føre til endringar frå tidlegare årgangar både med omsyn til det enkelte miljøvernområdet og næringane sine samla miljøvernutgifter, som ikkje skuldast endringar i føretenkene sine faktiske utgifter til miljøverntiltak. Dette gjeld særleg områda avfallsbehandling og avløp og renovasjon: Alle norske føretak betalar som eit minimum offentlege avgifter på desse områda. Dette blir ikkje fanga opp for føretak som ikkje mottar spørreskjemaet. Metodeendringa gjeld ikkje olje- og gassnæringa. Her vil data vere direkte samanliknbare med perioden før 2013.

Målefeil kan oppstå når verksemdene i visse tilfelle må utøve skjønn, for eksempel ved investeringar til renare produksjon der ein skal angi meirkostnaden knytt til miljøvern.

Ikkje relevant