Nasjonalregnskap

Oppdatert: 18. august 2023

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Volumvekst i BNP for Fastlands-Norge, sesongjustert

November 2023

-0,2

%

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode.¹
	2021	2022	1. kvartal 2023	Januar 2023	Februar 2023	Mars 2023
Bruttonasjonalprodukt	3,9	3,3	0,2	0,0	-0,2	0,4
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge	4,2	3,8	0,2	0,0	-0,2	0,5
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart	1,9	-1,1	0,9	0,4	0,5	-0,2
Innenlandsk sluttanvendelse	2,6	4,4	-0,2	-0,4	1,0	-0,9
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	4,4	6,9	-5,1	-11,1	2,2	1,4
Konsum i offentlig forvaltning	5,0	0,1	0,5	0,3	0,1	0,1
Bruttoinvestering i fast realkapital	-0,8	4,3	-0,1	0,5	-3,0	2,6
Eksport i alt	5,8	5,9	1,7	-0,7	0,4	3,1
Import i alt	1,7	9,2	0,3	-1,9	3,7	-0,9

Sysselsatte personer	1,2	3,9	0,5
Utførte timeverk	2,4	3,9	0,6
¹Tall fra og med 2021 er foreløpige.

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Tabell 1Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Måned. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode¹
	April 2023	Mai 2023	Juni 2023	Juli 2023	August 2023	September 2023	Oktober 2023	November 2023
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	-1,9	1,3	-0,3	0,7	-0,7	-0,1	0,8	0,0
¬ Konsum i husholdninger	-2,0	1,4	-0,4	0,7	-0,7	-0,2	0,9	0,0
¬¬ Varekonsum	-4,1	2,3	-1,0	-0,1	-0,6	0,0	2,2	1,3
¬¬ Tjenestekonsum	0,5	0,2	0,1	1,3	-0,6	-0,3	0,3	-0,2
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	-2,7	1,7	-1,0	3,9	-0,8	0,0	-1,1	-6,1
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	3,3	-2,4	-4,1	5,9	2,5	2,4	4,7	-0,9
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	0,3	0,3	0,0	0,4	0,3	0,7	-0,2	0,4
Konsum i offentlig forvaltning	0,4	0,3	0,4	0,0	0,3	0,4	-0,6	0,2
¬ Konsum i statsforvaltningen	0,6	0,1	0,4	-0,3	0,5	1,0	-1,2	-0,1
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	0,6	0,1	0,4	-0,4	0,5	1,0	-1,2	-0,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	0,3	0,5	0,7	0,4	0,7	0,9	-1,5	0,2
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	0,3	0,5	0,3	0,4	0,0	-0,1	0,0	0,4
Bruttoinvestering i fast realkapital	-3,9	5,3	-0,3	-1,4	-3,0	0,2	-3,5	1,7
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	7,7	-0,5	-3,6	12,2	1,2	-2,7	-3,9	-1,4
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	-31,6	207,4	8,1	-31,8	-39,1	-51,4	328,4	75,2
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	-5,8	5,4	0,2	-3,5	-3,5	1,4	-4,7	1,1
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	-5,9	-0,3	7,7	-5,9	-4,7	2,0	-6,8	1,6
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)	-7,1	1,1	11,6	-5,9	-6,6	4,3	-8,2	1,5
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	2,9	4,0	-1,4	2,1	1,2	-1,8	-14,8	-1,3
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	-6,0	3,5	10,0	-9,4	-1,3	3,9	-12,1	-1,5
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	-7,8	3,9	1,2	-4,0	3,7	0,0	5,8	-0,3
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	-11,4	-11,0	30,1	6,1	-31,7	11,1	-2,6	15,5
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	-3,1	-3,4	-1,3	-5,6	0,1	-3,7	-3,0	1,9
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	-5,5	22,1	-17,8	3,9	-0,1	-0,3	0,9	-0,1
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	-7,5	-2,5	5,5	-3,3	-1,4	-4,5	1,1	-2,2
Lagerendring og statistiske avvik	25,4	-7,6	-15,0	-63,4	82,8	29,9	7,2	17,9
Bruttoinvestering i alt	-0,8	3,6	-2,0	-7,7	0,4	2,4	-2,5	3,4
Innenlandsk sluttanvendelse	-1,0	1,8	-0,7	-2,0	-0,1	0,7	-0,5	1,0
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	-2,2	2,0	0,0	-0,5	-1,1	0,4	-0,9	0,3
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	-0,6	4,1	-3,3	0,7	0,2	0,3	-0,4	0,1
Eksport i alt	0,1	-2,5	0,5	3,6	-2,7	-4,3	3,8	0,3
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	-6,3	3,0	-1,9	2,6	-8,1	6,1	1,2	2,2
¬ Råolje og naturgass (eksport)	3,4	-5,6	2,2	6,0	-2,9	-10,2	6,6	-1,2
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	46,4	-38,4	39,2	-24,4	326,7	-87,5	-31,2	310,0
¬ Tjenester (eksport)	0,1	-1,3	-0,4	0,3	0,7	0,8	1,5	0,2
Samlet sluttanvendelse	-0,6	0,3	-0,3	-0,1	-1,0	-1,0	0,9	0,8
Import i alt	-1,4	3,5	-1,0	-2,7	-2,9	2,7	-3,1	-0,7
¬ Tradisjonelle varer (import)	-1,4	3,6	-3,2	-2,0	-3,2	3,4	-4,8	0,6
¬ Råolje og naturgass (import)	71,8	-54,2	17,7	4,2	24,2	49,3	-5,9	-35,4
¬ Skip, plattformer og fly (import)	4,2	167,3	26,0	-35,9	-49,7	0,2	-40,2	-9,2
¬ Tjenester (import)	-3,4	0,9	0,0	-0,3	0,0	0,3	0,8	-1,1
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	-0,4	-0,7	0,0	0,7	-0,4	-2,1	2,2	1,2
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	-0,6	0,5	0,0	0,1	-0,4	0,3	0,3	-0,2
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	0,4	-4,6	-0,1	2,8	-0,4	-10,1	9,4	6,3
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	-0,2	0,4	0,1	0,2	-0,6	0,4	0,3	-0,3
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	-0,4	0,5	0,1	0,2	-0,6	0,4	0,2	-0,5
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	-0,8	2,3	-1,3	1,4	-0,6	-1,4	1,2	-0,5
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	0,3	-1,6	2,1	0,1	-1,5	1,3	0,4	-2,1
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	-0,5	0,7	-0,2	0,0	-0,4	0,5	-0,1	-0,1
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,3	0,2	-0,1	0,2	-0,5	0,2	0,7	0,4
Produktavgifter og -subsidier	-3,4	1,4	-0,6	-0,9	0,6	-0,6	0,0	0,5
¹Tall fra og med 2022 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 11721

Tabell 2Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Prosentvis volumendring.^{1 2}
	Februar 2023 - April 2023	Mars 2023 - Mai 2023	April 2023 - Juni 2023	Mai 2023 - Juli 2023	Juni 2023 - August 2023	Juli 2023 - September 2023	August 2023 - Oktober 2023	September 2023 - November 2023
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	-3,6	-2,0	0,5	0,6	0,1	0,4	-0,2	0,2
¬ Konsum i husholdninger	-3,7	-2,1	0,6	0,6	0,1	0,4	-0,2	0,1
¬¬ Varekonsum	-8,5	-5,3	0,4	-0,2	-1,1	-0,4	-0,3	1,4
¬¬ Tjenestekonsum	0,1	0,4	0,7	1,1	1,0	0,9	0,2	-0,1
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	6,0	3,6	0,6	1,3	1,4	3,2	1,1	-2,0
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	3,2	2,9	1,1	-1,2	0,0	4,7	8,4	9,1
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	-0,5	0,1	0,3	0,6	0,7	1,0	1,0	1,0
Konsum i offentlig forvaltning	0,5	0,7	0,9	1,0	0,8	0,7	0,5	0,3
¬ Konsum i statsforvaltningen	-0,3	0,1	0,7	0,7	0,7	0,7	0,7	0,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	-0,5	0,0	0,7	0,6	0,6	0,6	0,6	0,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	0,9	1,1	1,3	1,5	1,7	1,8	1,3	0,5
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	1,3	1,3	1,1	1,2	1,0	0,7	0,3	0,1
Bruttoinvestering i fast realkapital	-1,9	0,8	0,8	3,0	-0,1	-1,9	-5,0	-4,0
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	-1,4	4,6	6,9	7,7	6,9	9,2	4,5	-1,4
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	-75,7	-12,1	33,7	176,5	25,9	-41,6	-43,2	23,0
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	-0,1	0,3	-0,7	1,0	-1,8	-3,5	-6,4	-5,0
¬¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	1,0	-0,7	-1,7	-0,4	-0,4	-3,7	-7,2	-7,2
¬¬¬ Næringer (bruttoinvestering)	4,0	2,1	0,7	3,2	3,1	-1,6	-7,0	-7,4
¬¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	-10,5	-0,2	7,7	8,1	4,0	2,7	-4,0	-10,5
¬¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	2,6	1,8	2,0	3,6	2,9	-2,1	-6,2	-8,9
¬¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	3,8	0,5	-3,7	-1,2	-0,5	0,4	3,3	4,9
¬¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	11,6	4,8	-1,3	4,8	6,8	-1,6	-18,3	-10,5
¬¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	-5,0	-6,4	-6,9	-8,4	-8,1	-8,6	-7,5	-6,8
¬¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	-3,4	3,0	2,0	5,3	-5,8	-3,1	-4,1	1,6
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	13,0	0,6	-7,1	-5,2	-1,8	-3,1	-4,5	-6,5
Lagerendring og statistiske avvik	68,8	17,7	-16,6	-34,6	-41,2	-44,7	-2,8	42,6
Bruttoinvestering i alt	3,8	2,5	-1,6	-1,9	-4,9	-6,8	-4,8	-0,6
Innenlandsk sluttanvendelse	-0,4	0,0	0,0	-0,1	-1,2	-1,7	-1,4	0,0
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	-1,6	-0,7	0,3	0,8	-0,1	-0,5	-1,5	-1,0
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	-0,2	1,1	1,1	1,7	-0,4	0,0	-0,4	0,5
Eksport i alt	2,0	1,8	0,7	-0,1	0,3	-0,2	-1,9	-2,4
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	5,1	7,0	2,7	1,4	-3,2	-1,4	-3,0	2,6
¬ Råolje og naturgass (eksport)	0,4	-0,5	0,1	-0,2	2,3	-0,1	-3,3	-6,7
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	113,6	123,1	65,4	0,0	85,8	52,1	57,9	-63,6
¬ Tjenester (eksport)	1,5	0,3	-0,5	-1,5	-0,8	0,3	1,8	2,5
Samlet sluttanvendelse	0,4	0,6	0,2	-0,1	-0,7	-1,2	-1,5	-0,8
Import i alt	0,4	2,0	2,1	1,3	-1,9	-3,2	-4,2	-2,5
¬ Tradisjonelle varer (import)	-0,7	0,9	1,2	-0,5	-3,8	-4,0	-5,0	-2,5
¬ Råolje og naturgass (import)	2,4	-19,0	-12,5	-37,2	-11,8	15,2	74,4	47,6
¬ Skip, plattformer og fly (import)	-24,9	57,1	127,8	196,0	42,8	-38,4	-65,5	-64,8
¬ Tjenester (import)	3,2	2,8	0,0	-0,1	-0,8	0,1	0,3	0,4
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi³	0,4	0,2	-0,4	-0,5	-0,3	-0,6	-0,7	-0,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi	0,0	0,2	0,1	0,3	0,0	0,0	-0,1	0,1
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart⁴	1,9	0,2	-1,8	-3,1	-1,4	-2,5	-2,6	-1,8
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	0,1	0,3	0,3	0,5	0,2	0,1	-0,1	0,2
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,0	0,3	0,3	0,5	0,2	0,2	-0,1	0,0
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	-0,1	0,0	-0,1	1,2	0,7	0,4	-0,6	-0,7
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	0,1	0,2	0,5	0,3	0,6	0,4	0,3	-0,1
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	0,0	0,4	0,3	0,5	0,0	0,1	-0,1	0,2
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	0,2	0,3	0,4	0,4	0,1	0,0	0,0	0,5
Produktavgifter og -subsidier	-0,6	-0,6	-1,8	-1,1	-1,3	-0,7	-0,6	-0,4
¹Tall fra og med 2022 er foreløpige
²Volumendring i rullerende tre måneder er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Videre utgjør månedene mars, juni, september og desember kvartalene i ett år. Mars vil for eksempel sammenfalle med 1. kvartal.
³Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
⁴Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 11721

Tabell 3Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Løpende priser. Millioner kroner¹
	2021	2022	3. kvartal 2022	4. kvartal 2022	1. kvartal 2023	2. kvartal 2023	3. kvartal 2023
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1 626 348	1 815 979	442 007	503 890	459 823	479 293	463 283
¬ Konsum i husholdninger	1 534 999	1 711 870	418 058	475 448	431 161	452 111	438 370
¬¬ Varekonsum	812 106	831 320	198 809	240 714	194 033	211 780	199 187
¬¬ Tjenestekonsum	708 673	812 607	202 349	211 132	217 733	212 870	212 469
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	31 015	123 391	41 697	31 970	30 091	43 685	54 536
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-16 795	-55 448	-24 797	-8 368	-10 695	-16 225	-27 822
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	91 349	104 110	23 949	28 442	28 662	27 183	24 913
Konsum i offentlig forvaltning	970 694	1 037 475	257 287	263 618	262 758	279 800	274 618
¬ Konsum i statsforvaltningen	481 575	520 811	128 220	135 810	134 297	142 066	137 707
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	425 130	457 236	112 660	118 882	117 849	124 070	120 484
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	56 445	63 575	15 560	16 928	16 447	17 996	17 224
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	489 119	516 664	129 067	127 808	128 461	137 734	136 910

Bruttoinvestering i fast realkapital	992 163	1 123 870	279 969	313 202	275 231	298 048	289 446
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	179 065	176 961	44 215	47 455	45 449	51 212	56 734
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	13 316	18 713	1 889	6 748	2 624	3 846	2 102
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	799 782	928 197	233 864	258 999	227 158	242 990	230 610
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	359 225	451 048	115 852	118 673	119 652	127 690	123 695
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	1 941	5 164	991	1 547	1 278	1 634	1 464
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	232 878	314 848	81 987	78 950	83 443	87 517	84 284
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	47 161	58 495	14 208	18 179	16 757	17 073	16 461
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	77 245	72 540	18 665	19 996	18 175	21 465	21 486
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	220 100	235 433	58 064	60 191	57 318	53 296	48 196
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	220 457	241 716	59 949	80 135	50 188	62 004	58 719
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	129	235	54	69	73	68	60
Lagerendring og statistiske avvik	92 498	108 285	21 520	32 903	83 649	19 131	12 337
Bruttoinvestering i alt	1 084 790	1 232 390	301 543	346 174	358 953	317 247	301 843

Innenlandsk sluttanvendelse	3 681 832	4 085 844	1 000 837	1 113 683	1 081 533	1 076 340	1 039 744
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	3 396 824	3 781 651	933 159	1 026 508	949 738	1 002 083	968 510
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 191 151	1 279 191	317 236	343 753	312 946	341 804	333 337

Eksport i alt	1 860 860	3 165 739	986 392	759 579	642 489	568 318	564 903
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	493 205	626 448	165 924	170 381	166 711	164 794	157 512
¬ Råolje og naturgass (eksport)	981 348	2 014 399	669 418	454 368	348 034	264 601	255 781
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	20 085	11 419	5 098	1 951	1 130	1 698	2 367
¬ Tjenester (eksport)	366 222	513 473	145 952	132 879	126 614	137 225	149 243

Samlet sluttanvendelse	5 542 692	7 251 583	1 987 229	1 873 262	1 724 022	1 644 658	1 604 647

Import i alt	1 218 761	1 547 027	410 407	425 896	394 560	427 672	412 717
¬ Tradisjonelle varer (import)	815 435	972 540	252 176	268 198	248 551	255 080	234 143
¬ Råolje og naturgass (import)	19 638	22 984	5 519	7 072	7 492	5 527	6 816
¬ Skip, plattformer og fly (import)	37 465	27 337	5 679	7 289	4 602	11 020	5 196
¬ Tjenester (import)	346 223	524 166	147 033	143 337	133 915	156 045	166 562

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	4 323 931	5 704 556	1 576 822	1 447 365	1 329 462	1 216 986	1 191 930
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	3 315 319	3 642 754	888 595	971 071	958 645	940 460	922 451

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	1 008 612	2 061 802	688 227	476 295	370 817	276 527	269 479
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	2 885 868	3 218 889	784 630	857 588	853 489	826 797	811 234
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 150 588	2 433 690	590 020	659 537	657 887	615 393	605 047
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	249 265	286 674	67 859	78 864	78 920	77 946	79 298
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	416 304	538 910	143 222	148 808	138 352	110 183	111 724
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1 485 019	1 608 106	378 939	431 865	440 616	427 265	414 025
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	735 280	785 198	194 610	198 051	195 602	211 404	206 187
Produktavgifter og -subsidier	429 451	423 865	103 964	113 482	105 156	113 662	111 216
¹Tall fra og med 2022 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 4Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2021-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Faste 2021-priser. Millioner kroner¹
	2021	2022	3. kvartal 2022	4. kvartal 2022	1. kvartal 2023	2. kvartal 2023	3. kvartal 2023
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1 626 348	1 727 680	420 109	467 518	417 199	428 004	415 824
¬ Konsum i husholdninger	1 534 999	1 625 472	396 518	440 322	389 669	402 719	392 451
¬¬ Varekonsum	812 106	781 326	184 016	218 714	175 991	188 022	176 851
¬¬ Tjenestekonsum	708 673	781 189	196 537	201 167	198 193	194 773	196 018
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	31 015	113 245	38 096	27 945	25 003	34 026	43 358
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-16 795	-50 288	-22 131	-7 505	-9 517	-14 102	-23 776
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	91 349	102 208	23 591	27 196	27 529	25 285	23 373
Konsum i offentlig forvaltning	970 694	981 009	245 143	249 152	247 894	251 003	252 891
¬ Konsum i statsforvaltningen	481 575	494 527	123 248	127 110	125 209	126 290	126 476
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	425 130	435 823	108 637	112 219	110 109	111 157	110 981
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	56 445	58 703	14 611	14 891	15 100	15 132	15 495
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	489 119	486 482	121 895	122 042	122 686	124 713	126 414

Bruttoinvestering i fast realkapital	992 163	1 043 917	258 014	282 984	245 260	259 692	253 305
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	179 065	166 236	42 032	42 812	39 875	43 230	48 996
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	13 316	16 759	1 572	5 760	2 317	3 016	1 790
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	799 782	860 859	214 410	234 412	203 067	213 445	202 518
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	359 225	420 563	106 831	107 911	106 757	111 747	108 577
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	1 941	4 790	917	1 388	1 118	1 393	1 256
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	232 878	294 693	75 854	72 216	74 822	76 995	74 535
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	47 161	54 320	13 093	16 436	14 851	14 842	14 264
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	77 245	66 760	16 967	17 871	15 966	18 517	18 522
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	220 100	217 072	52 660	54 123	51 394	47 051	42 308
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	220 457	223 225	54 919	72 378	44 917	54 647	51 633
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	129	226	51	64	65	60	52
Lagerendring og statistiske avvik	92 498	122 496	17 556	34 036	76 055	15 673	6 227
Bruttoinvestering i alt	1 084 790	1 166 639	275 621	317 084	321 380	275 425	259 584

Innenlandsk sluttanvendelse	3 681 832	3 875 328	940 872	1 033 754	986 473	954 432	928 299
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	3 396 824	3 569 548	879 661	951 082	868 160	892 452	871 233
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 191 151	1 204 233	300 062	321 531	292 812	305 650	304 524

Eksport i alt	1 860 860	1 947 850	509 570	500 732	490 706	483 096	493 016
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	493 205	484 662	125 707	131 517	127 124	124 569	126 887
¬ Råolje og naturgass (eksport)	981 348	994 142	247 091	254 566	253 910	234 054	233 185
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	20 085	11 048	5 294	1 719	857	1 437	2 109
¬ Tjenester (eksport)	366 222	457 997	131 479	112 930	108 816	123 036	130 836

Samlet sluttanvendelse	5 542 692	5 823 178	1 450 443	1 534 486	1 477 179	1 437 528	1 421 315

Import i alt	1 218 761	1 368 841	354 463	364 040	333 159	355 918	346 563
¬ Tradisjonelle varer (import)	815 435	841 048	209 303	226 547	205 671	208 304	193 665
¬ Råolje og naturgass (import)	19 638	14 483	3 369	4 362	4 868	3 366	4 213
¬ Skip, plattformer og fly (import)	37 465	24 707	5 112	6 187	3 629	8 436	4 305
¬ Tjenester (import)	346 223	488 603	136 679	126 944	118 991	135 812	144 379

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	4 323 931	4 454 337	1 095 979	1 170 446	1 144 020	1 081 610	1 074 752
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	3 315 319	3 440 117	841 467	905 014	878 598	841 764	838 949

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart	1 008 612	1 014 220	254 513	265 432	265 422	239 847	235 803
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	2 885 868	3 002 620	735 468	787 722	773 643	735 095	736 054
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 150 588	2 245 292	544 743	595 249	583 393	542 677	544 047
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	249 265	247 931	59 425	63 766	64 264	60 987	59 067
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	416 304	419 388	103 917	112 656	110 095	91 560	103 737
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1 485 019	1 577 973	381 400	418 827	409 034	390 130	381 243
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	735 280	757 328	190 726	192 473	190 250	192 418	192 007
Produktavgifter og -subsidier	429 451	437 497	105 998	117 292	104 955	106 668	102 896
¹Tall fra og med 2022 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Tabell 5Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis volumendring fra samme periode året før¹
	2021	2022	3. kvartal 2022	4. kvartal 2022	1. kvartal 2023	2. kvartal 2023	3. kvartal 2023
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	5,1	6,2	2,2	3,9	3,3	-1,9	-1,0
¬ Konsum i husholdninger	5,1	5,9	2,1	4,2	3,1	-1,9	-1,0
¬¬ Varekonsum	6,6	-3,8	-8,0	-0,4	-3,3	-4,3	-3,9
¬¬ Tjenestekonsum	3,8	10,2	6,7	4,9	5,7	-0,7	-0,3
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	-5,3	265,1	232,2	72,7	60,6	7,6	13,8
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-4,4	199,4	204,3	51,2	34,5	3,9	7,4
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	4,6	11,9	3,5	0,1	6,1	-0,7	-0,9
Konsum i offentlig forvaltning	3,6	1,1	-0,3	1,2	2,2	2,8	3,2
¬ Konsum i statsforvaltningen	3,7	2,7	2,0	3,1	3,4	2,6	2,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	4,3	2,5	1,8	3,0	3,4	2,5	2,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	-0,6	4,0	4,0	4,0	3,1	3,9	6,1
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	3,5	-0,5	-2,5	-0,8	1,1	2,9	3,7

Bruttoinvestering i fast realkapital	0,7	5,2	7,5	2,5	0,0	0,8	-1,8
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	-0,9	-7,2	-8,3	-8,9	0,4	3,7	16,6
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	-20,9	26,3	346,4	23,1	-63,6	-3,6	13,9
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	1,6	7,6	10,7	4,5	1,9	0,3	-5,5
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	3,2	17,1	22,0	10,3	6,3	6,0	1,6
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	-70,4	146,8	151,7	107,4	13,5	-7,1	37,1
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	9,5	26,5	30,2	15,6	2,6	4,4	-1,7
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	4,0	15,2	30,8	8,9	29,3	11,5	8,9
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	-7,6	-13,6	-10,4	-8,7	6,1	9,7	9,2
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	3,5	-1,4	-0,8	-2,0	-7,9	-13,6	-19,7
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	-2,5	1,3	3,5	1,6	4,5	3,2	-6,0
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	-46,4	74,9	22,0	10,3	25,3	2,1	2,5
Lagerendring og statistiske avvik	-20,4	32,4	-29,6	45,8	31,6	19,7	-64,5
Bruttoinvestering i alt	-1,9	7,5	4,1	5,9	6,0	1,7	-5,8

Innenlandsk sluttanvendelse	2,5	5,3	2,1	3,9	3,9	0,4	-1,3
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	3,9	5,1	3,4	3,3	2,7	-0,1	-1,0
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	2,4	1,1	0,4	1,3	2,6	2,9	1,5

Eksport i alt	6,1	4,7	11,0	1,6	4,8	2,9	-3,2
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	6,7	-1,7	3,1	1,5	8,4	13,1	0,9
¬ Råolje og naturgass (eksport)	0,2	1,3	5,9	0,1	0,5	-2,4	-5,6
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	134,8	-45,0	-32,7	-78,4	-47,8	-40,0	-60,2
¬ Tjenester (eksport)	8,2	25,1	37,2	11,9	12,9	5,0	-0,5

Samlet sluttanvendelse	3,4	5,1	5,0	3,1	4,2	1,2	-2,0

Import i alt	1,8	12,3	14,0	9,9	8,0	4,1	-2,2
¬ Tradisjonelle varer (import)	5,4	3,1	3,1	7,8	3,6	0,8	-7,5
¬ Råolje og naturgass (import)	-11,8	-26,3	-3,6	17,7	74,0	-14,9	25,1
¬ Skip, plattformer og fly (import)	-15,3	-34,1	-55,6	-47,3	-57,1	70,4	-15,8
¬ Tjenester (import)	-2,8	41,1	47,0	20,0	20,4	7,6	5,6

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	3,9	3,0	2,4	1,2	3,2	0,3	-1,9
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	4,5	3,8	2,7	1,7	2,9	0,2	-0,3

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	-0,3	0,6	1,5	-0,6	4,0	0,3	-7,4
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	4,4	4,0	3,3	2,0	3,2	0,8	0,1
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	5,0	4,4	3,5	1,8	3,3	0,4	-0,1
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	5,6	-0,5	-0,4	-0,8	1,1	-0,3	-0,6
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	4,5	0,7	0,8	-1,5	-0,2	-1,0	-0,2
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	5,0	6,3	4,9	3,1	4,7	0,8	0,0
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2,9	3,0	2,6	2,7	2,7	1,8	0,7
Produktavgifter og -subsidier	4,6	1,9	-1,0	0,1	1,0	-3,3	-2,9
¹Tall fra og med 2022 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 6Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.¹
	2021	2022	3. kvartal 2022	4. kvartal 2022	1. kvartal 2023	2. kvartal 2023	3. kvartal 2023
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	2,9	5,1	6,0	6,8	7,2	7,4	5,9
¬ Konsum i husholdninger	2,9	5,3	6,0	6,9	7,4	7,5	5,9
¬¬ Varekonsum	4,1	6,4	7,4	7,7	8,2	7,3	4,2
¬¬ Tjenestekonsum	1,7	4,0	4,8	5,3	5,3	5,3	5,3
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	-1,0	9,0	8,3	14,8	18,3	19,9	14,9
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	2,6	10,3	12,0	10,4	7,6	4,9	4,4
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	2,6	1,9	7,3	4,8	5,3	5,1	5,0
Konsum i offentlig forvaltning	3,6	5,8	7,4	4,8	2,4	2,5	3,5
¬ Konsum i statsforvaltningen	3,2	5,3	6,6	4,6	4,3	4,7	4,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	2,8	4,9	6,3	4,1	3,8	4,5	4,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	6,3	8,3	9,0	8,1	8,6	5,5	4,4
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	3,9	6,2	8,1	5,0	0,4	0,4	2,3

Bruttoinvestering i fast realkapital	3,7	7,7	7,3	7,5	8,0	7,2	5,3
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	0,2	6,5	6,1	9,7	10,7	11,2	10,1
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	1,9	11,2	48,6	7,4	8,9	15,3	-2,3
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	4,5	7,8	7,3	7,0	7,5	6,2	4,4
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	3,4	7,2	7,3	8,1	8,1	7,2	5,1
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	3,5	7,8	5,9	6,6	10,0	9,8	7,8
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	3,4	6,8	7,7	6,5	7,7	6,8	4,6
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	3,1	7,7	7,2	8,8	8,7	7,9	6,3
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	3,8	8,7	6,6	13,2	9,1	7,7	5,4
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	6,8	8,5	6,6	5,5	6,7	4,9	3,3
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	4,0	8,3	8,1	7,0	7,2	5,7	4,2
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	44,9	4,1	5,2	8,4	12,0	10,8	9,4
Lagerendring og statistiske avvik	-14,2	-11,6	23,9	10,2	24,4	484,3	61,6
Bruttoinvestering i alt	1,9	5,6	8,4	7,3	10,7	11,9	6,3

Innenlandsk sluttanvendelse	2,8	5,4	7,1	6,5	7,1	7,4	5,3
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	3,5	5,9	6,8	6,4	5,9	5,7	4,8
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	3,6	6,2	7,5	5,3	3,1	3,1	3,5

Eksport i alt	57,3	62,5	89,7	9,8	-13,3	-22,5	-40,8
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	12,6	29,3	31,2	18,5	7,2	-0,6	-6,0
¬ Råolje og naturgass (eksport)	165,4	102,6	161,8	6,8	-23,9	-37,8	-59,5
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	-11,0	3,4	-10,2	39,1	32,2	3,6	16,5
¬ Tjenester (eksport)	3,9	12,1	11,2	10,7	5,0	2,2	2,8

Samlet sluttanvendelse	16,3	24,5	36,7	7,7	-1,5	-5,1	-17,6

Import i alt	4,3	13,0	14,9	12,2	10,1	8,4	2,9
¬ Tradisjonelle varer (import)	5,0	15,6	18,8	12,9	11,2	7,1	0,3
¬ Råolje og naturgass (import)	29,6	58,7	53,0	37,6	0,5	6,3	-1,2
¬ Skip, plattformer og fly (import)	0,2	10,6	10,0	17,6	18,8	21,1	8,6
¬ Tjenester (import)	2,1	7,3	8,4	9,6	8,1	10,8	7,2

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	20,2	28,1	43,8	6,6	-4,3	-8,9	-22,9
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	3,5	5,9	6,6	5,8	5,2	4,6	4,1

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	156,7	103,3	162,1	9,1	-22,7	-36,8	-57,7
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	3,8	7,2	7,9	7,1	5,0	4,0	3,3
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	4,0	8,4	8,9	8,6	6,4	4,6	2,7
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	0,6	15,6	8,7	23,5	13,8	9,6	17,6
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	19,9	28,5	35,5	15,9	6,5	-4,6	-21,9
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	0,8	1,9	1,5	4,2	5,4	6,5	9,3
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	3,0	3,7	4,8	2,5	0,5	2,2	5,2
Produktavgifter og -subsidier	1,7	-3,1	-2,3	-3,5	6,2	8,4	10,2
¹Tall fra og med 2022 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09190

Statistikkbanken kildetabell 09189

Tabell 7Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner¹
	2021	2022	3. kvartal 2022	4. kvartal 2022	1. kvartal 2023	2. kvartal 2023	3. kvartal 2023
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	1 626 348	1 815 979	459 247	486 021	464 992	475 925	480 904
¬ Konsum i husholdninger	1 534 999	1 711 870	432 915	459 381	437 924	448 747	453 076
¬¬ Varekonsum	812 106	831 320	207 280	229 137	202 082	209 542	208 097
¬¬ Tjenestekonsum	708 673	812 607	206 401	209 876	212 724	213 969	217 495
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	31 015	123 391	33 801	35 258	38 552	40 901	43 958
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-16 795	-55 448	-14 567	-14 889	-15 434	-15 665	-16 473
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	91 349	104 110	26 331	26 640	27 068	27 178	27 828
Konsum i offentlig forvaltning	970 694	1 037 475	259 981	264 403	266 870	271 890	277 471
¬ Konsum i statsforvaltningen	481 575	520 811	131 144	134 495	135 984	138 574	140 811
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	425 130	457 236	115 029	118 078	118 997	121 196	122 971
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	56 445	63 575	16 115	16 416	16 988	17 377	17 840
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	489 119	516 664	128 837	129 908	130 886	133 316	136 660

Bruttoinvestering i fast realkapital	992 163	1 123 870	283 233	291 468	291 990	299 677	292 786
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	179 065	176 961	43 273	46 819	46 921	51 311	55 697
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	13 316	18 713	1 884	6 744	2 645	3 834	2 096
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	799 782	928 197	238 076	237 905	242 424	244 532	234 993
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	359 225	451 048	115 875	115 150	123 702	127 020	123 714
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	1 941	5 164	1 133	1 518	1 333	1 469	1 605
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	232 878	314 848	81 315	79 205	84 272	87 089	83 425
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	47 161	58 495	15 249	15 920	17 718	17 288	17 563
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	77 245	72 540	18 179	18 507	20 379	21 173	21 122
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	220 100	235 433	58 773	59 191	57 269	53 567	49 050
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	220 457	241 716	63 427	63 564	61 453	63 946	62 229
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	129	235	65	60	71	68	71
Lagerendring og statistiske avvik	92 498	108 285	23 559	-2 764	47 803	33 402	60 698
Bruttoinvestering i alt	1 084 790	1 232 390	306 856	288 764	339 865	333 147	353 555

Innenlandsk sluttanvendelse	3 681 832	4 085 844	1 026 083	1 039 188	1 071 727	1 080 962	1 111 930
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	3 396 824	3 781 651	957 303	988 328	974 287	992 347	993 368
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	1 191 151	1 279 191	323 408	327 967	328 324	335 836	339 700

Eksport i alt	1 860 860	3 165 739	925 869	737 790	664 105	629 887	502 533
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	493 205	626 448	166 191	164 511	167 054	167 909	159 174
¬ Råolje og naturgass (eksport)	981 348	2 014 399	619 470	435 742	359 542	324 114	203 839
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	20 085	11 419	5 098	1 951	1 130	1 698	2 367
¬ Tjenester (eksport)	366 222	513 473	135 110	135 586	136 379	136 165	137 153

Samlet sluttanvendelse	5 542 692	7 251 583	1 951 952	1 776 977	1 735 832	1 710 848	1 614 463

Import i alt	1 218 761	1 547 027	405 468	414 509	411 366	425 081	407 915
¬ Tradisjonelle varer (import)	815 435	972 540	256 235	257 040	251 817	255 533	241 319
¬ Råolje og naturgass (import)	19 638	22 984	5 793	6 920	6 828	6 226	7 221
¬ Skip, plattformer og fly (import)	37 465	27 337	5 679	7 289	4 602	11 020	5 196
¬ Tjenester (import)	346 223	524 166	137 761	143 260	148 119	152 301	154 179

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi	4 323 931	5 704 556	1 546 484	1 362 469	1 324 466	1 285 768	1 206 548
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi	3 315 319	3 642 754	921 398	927 172	942 883	953 547	964 935

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart²	1 008 612	2 061 802	625 086	435 296	381 583	332 220	241 613
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	2 885 868	3 218 889	815 058	820 754	831 988	841 424	850 768
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	2 150 588	2 433 690	618 756	621 178	631 991	637 897	642 787
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	249 265	286 674	71 641	75 879	77 126	80 693	83 403
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	416 304	538 910	145 835	131 271	133 160	124 897	115 140
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	1 485 019	1 608 106	401 280	414 029	421 705	432 308	444 244
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	735 280	785 198	196 302	199 575	199 997	203 527	207 981
Produktavgifter og -subsidier	429 451	423 865	106 340	106 419	110 895	112 123	114 167
¹Tall fra og med 2022 er foreløpige
²Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09189

Statistikkbanken kildetabell 09190

Tabell 8Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og år. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode¹
	2021	2022	1. kvartal 2022	2. kvartal 2022	3. kvartal 2022	4. kvartal 2022	1. kvartal 2023
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner	4,4	6,9	-3,0	2,4	0,4	5,2	-5,1
¬ Konsum i husholdninger	4,7	6,6	-2,9	2,3	0,4	5,5	-5,4
¬¬ Varekonsum	5,8	-3,6	-6,3	-0,6	-0,6	9,3	-12,3
¬¬ Tjenestekonsum	3,8	10,8	0,6	2,5	0,4	1,0	0,9
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet	-8,0	264,9	8,4	32,7	8,5	10,7	4,3
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge	-5,3	187,6	18,0	14,3	4,1	3,3	8,3
¬ Konsum i ideelle organisasjoner	0,6	12,3	-4,3	4,0	1,5	0,5	-1,0
Konsum i offentlig forvaltning	5,0	0,1	-1,9	0,4	0,2	1,2	0,5
¬ Konsum i statsforvaltningen	5,3	0,7	-3,0	1,0	0,7	1,7	-0,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt	5,6	0,5	-3,4	1,1	0,8	1,8	-0,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar	2,9	2,8	0,6	0,4	0,1	1,6	0,9
¬ Konsum i kommuneforvaltningen	4,7	-0,6	-0,8	-0,2	-0,3	0,7	1,2

Bruttoinvestering i fast realkapital	-0,8	4,3	1,1	0,3	0,2	1,3	-0,1
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)	-2,1	-6,5	-11,7	3,9	-2,7	5,2	-1,6
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)	..	..	..	..	..	..	..
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)	1,7	6,7	2,8	0,4	0,7	0,8	-0,6
¬¬Næringer (bruttoinvestering)	5,0	14,5	5,5	2,9	0,2	1,7	0,7
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)	-5,0	34,1	-24,8	27,6	-20,9	78,9	-9,9
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)	8,9	24,1	10,1	3,8	1,3	0,0	-2,7
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)	6,1	11,8	-4,7	6,4	2,6	1,6	12,6
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)	-5,0	-13,4	0,4	-5,3	-3,5	1,5	7,4
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)	3,0	-1,4	2,2	-3,8	-2,7	0,9	-2,2
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)	-4,5	1,2	-1,4	-0,3	5,2	-0,9	-1,5
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander	-3,0	81,1	7,1	11,9	0,9	-5,6	17,7
Lagerendring og statistiske avvik	-10,5	5,4	74,0	1,4	12,3	-56,1	126,7
Bruttoinvestering i alt	-2,0	4,5	6,1	0,5	1,5	-5,9	7,3

Innenlandsk sluttanvendelse	2,6	4,4	-0,1	1,3	0,7	0,9	-0,2
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)	4,0	4,9	-1,3	1,4	0,4	3,1	-2,6
Etterspørsel fra offentlig forvaltning	3,2	0,3	-1,8	0,3	1,1	0,8	0,1

Eksport i alt	5,8	5,9	-2,5	2,2	4,6	-0,8	1,7
¬ Tradisjonelle varer (eksport)	4,6	-0,3	-1,6	1,1	5,2	-1,1	0,5
¬ Råolje og naturgass (eksport)	2,9	0,3	-2,4	0,2	3,4	-1,6	0,1
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)	112,1	-83,4	-74,4	-62,5	13,0	-37,8	33,5
¬ Tjenester (eksport)	7,5	24,7	0,9	6,2	5,2	0,4	4,1

Samlet sluttanvendelse	3,4	4,7	-0,7	1,5	1,7	0,4	0,3

Import i alt	1,7	9,2	-1,8	3,3	3,1	1,8	0,3
¬ Tradisjonelle varer (import)	5,7	2,5	1,2	1,0	2,9	2,1	-4,7
¬ Råolje og naturgass (import)	-11,5	-32,1	-16,8	-3,6	1,6	14,6	25,5
¬ Skip, plattformer og fly (import)	-16,6	-41,9	-29,3	-40,2	3,8	-33,4	46,3
¬ Tjenester (import)	-3,8	32,5	-3,8	11,6	3,4	2,5	7,2

Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi²	3,9	3,3	-0,4	1,0	1,2	0,0	0,2
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi²	4,2	3,8	0,1	1,0	0,4	0,6	0,2

Oljevirksomhet og utenriks sjøfart³	1,9	-1,1	-4,3	0,7	7,7	-5,0	0,9
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi	4,2	4,3	0,4	1,0	0,6	0,6	0,2
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	3,9	5,0	0,8	1,0	0,7	0,6	0,2
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)	3,8	0,7	0,5	-0,7	1,0	-0,5	0,5
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)	3,1	2,7	2,1	-0,8	-0,2	-0,5	0,6
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)	4,1	6,3	0,6	1,8	0,8	1,0	0,1
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)	5,1	2,2	-0,9	0,9	0,5	0,5	0,2
Produktavgifter og -subsidier	3,7	0,9	-1,6	0,7	-0,9	0,9	-0,2
¹Tall fra og med 2021 er foreløpige
²Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
³Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09189

Statistikkbanken kildetabell 09190

Tabell 9Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal. Prosentvis volumendring

Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal. Prosentvis volumendring
	2. kvartal 2022				3. kvartal 2022				4. kvartal 2022				1. kvartal 2023
	Sesongjustert		Ujustert		Sesongjustert		Ujustert		Sesongjustert		Ujustert		Sesongjustert		Ujustert
	Prosentvis volumendring fra foregående periode		Prosentvis volumendring fra samme periode året før		Prosentvis volumendring fra foregående periode		Prosentvis volumendring fra samme periode året før		Prosentvis volumendring fra foregående periode		Prosentvis volumendring fra samme periode året før		Prosentvis volumendring fra foregående periode		Prosentvis volumendring fra samme periode året før
	Nye tall	Forrige publisering	Nye tall	Forrige publisering	Nye tall	Forrige publisering	Nye tall	Forrige publisering	Nye tall	Forrige publisering	Nye tall	Forrige publisering	Nye tall	Forrige publisering	Nye tall	Forrige publisering
Bruttonasjonalprodukt (BNP)	1,2	1,0	4,2	4,2	1,2	1,2	2,4	2,4	-0,1	0,0	1,2	1,2	0,3	0,2	3,3	3,0
BNP Fastlands-Norge	1,2	1,0	4,7	4,7	0,5	0,4	2,8	2,8	0,5	0,6	1,6	1,6	0,2	0,2	3,2	2,9
Husholdningenes konsum	3,7	2,3	11,4	11,4	0,2	0,4	2,9	2,9	4,7	5,5	4,1	4,1	-5,7	-5,4	3,3	3,0
Offentlig konsum	0,7	0,4	0,3	0,3	0,2	0,2	-1,7	-1,7	1,2	1,2	0,0	0,0	0,8	0,5	3,0	2,3
Bruttoinvestering i fast kapital	1,1	0,3	4,5	4,5	0,0	0,2	5,4	5,4	1,3	1,3	2,6	2,6	-1,1	-0,1	1,3	1,7
Eksport	2,2	2,2	7,8	7,8	4,6	4,6	8,9	8,9	-0,9	-0,8	2,5	2,5	1,3	1,7	7,4	7,8
Import	4,4	3,3	12,6	12,6	2,7	3,1	9,9	9,9	0,4	1,8	4,8	4,8	-0,3	0,3	6,7	7,8

Standardtegn i tabeller

Flere tall fra denne statistikken

Se fullstendig oversikt i Statistikkbanken (25)

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er bruttonasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet. 1. til 3. kvartal publiseres med månedlig nasjonalregnskap i hhv. mai, august og november. 4. kvartal publiseres februar året etter, endelig årstall for t-2 kommer i august.

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 13. september 2022.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Nasjonalregnskap
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Månedlig; Publiseres om lag 40 dager etter månedens utløp.

Kvartalsvis; Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp. Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder (fra månedlig nasjonalregnskap).

Første anslag på foreløpig årgang kommer om lag 40 dager etter årets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De månedlige tallene er grunnlaget for kvartalsvise tall, kvartalstall beregnes som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være avvik mellom månedstallene og kvartalstallene i de to månedene før nytt kvartal beregnes. Avvikene vil i hovedsak bare gjelde sesongjusterte tall. For øvrig omfatter den månedlige publiseringen en tabell som viser rullerende tall for tre og tre måneder. Tremåneders veksten er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i den rullerende tabellen for juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal.

Alle historiske tall er konsistente og avstemte med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser.

De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte mot både årlige og kvartalsvise tall for realregnskapet. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse, utdanning og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap. Siden disse regnskapene normalt ikke blir revidert bakover betyr det at publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon ikke nødvendigvis er helt avstemte med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Kvartalsvis og årlig realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, heltidsekvivalente årsverk og utførte timeverk, årslønn og lønn og lønnskostnader per utførte timeverk. Månedlig nasjonalregnskap vil ikke omfatte tall for sysselsetting mv..

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige, kvartalsvise og månedlige realregnskapet har samme omfang. KNR og MNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. KNR og MNR omfatter i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. Det er imidlertid kun makroøkonomiske hovedstørrelser som publiseres for MNR, mens publiseringen av KNR omfatter flere detaljer.

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk. For utarbeiding av månedlig nasjonalregnskap benyttes månedlig informasjon som produksjonsindeksen for olje, bergverk og industri, detaljomsetningsindeksen, konsumprisindeksen, byggearealstatistikk, produsentprisindekser og mye mer. For en del tjenestenæringer der vi mangler eksplisitte produksjonsindikatorer, benyttes månedlige opplysninger om jobber, virkedager og fravær hentet fra A-ordningen. For investeringer der vi bare har kvartalsinformasjon å forholde oss til, for eksempel oljeinvesteringene, er kvartalstallene konvensjonelt fordelt på måned. For månedene før vi får den såkalte oljetellingen, benyttes utviklingen i planlagte investeringstall som rapporteres sammen med de utførte for et kvartal. I forbindelse med arbeidet med KNR innarbeides kvartalsvis informasjon og det skjer en oppdatering av de tidligere månedene. Kvartalsvis nasjonalregnskap vil framkomme som sum av de tre månedene i kvartalet.

De anvendte statistikkildene er med noen få unntak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR. Denne vil i løpet av høsten 2018 bli oppdatert til å omfatte også månedlig nasjonalregnskp.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. Dette gjelder for eksempel A-ordningen. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for en gitt måned og kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede størrelser er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det til Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95. For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av månedlige (MNR) og kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye måneder (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en månedlig prosess. Kvartalstallene er gitt som summen av tre måneder. En gang i året blir modellgrunnlaget i MNR oppdatert når siste endelige årstall foreligger. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den månedlige prosessen og den årlige prosessen i MNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

Månedlig prosess (MNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende månedlige beregningene i MNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i MNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i MNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur: MNR/KNR. Kvartalsvis/månedlig beregningsprosess

Hovedprinsippet i MNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i en gitt måned blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste måned som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre MNR-tallene, gjøres ulike kontroller og vurderinger i flere ledd i MNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes. Det foretas en mer grundig evaluering ved bearbeiding og publisering av kvartalstall, mens MNR-prosessen er mer automatisert og mindre dyptgående. Det publiseres derfor kun makroøkonomiske hovedstørrelser på månedsbasis.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder ved kvartalspubliseringene. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene. Dette gjelder i hovedsak bare sesongjusterte tall. Det er slik at når man får en ny observasjon (ny måned) vil det normalt påvirke de sesongjusterte tallene bakover i tid. Vi har derfor vurdert at vi ikke oppdaterer KNR tallene som er sendt også til internasjonale organisasjoner, før neste kvartal. Samtidig viser vi fram tall for tremåneders vekst. Denne er beregnet ved å sammenligne en tremåneders periode med foregående tremåneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april. Tall for mars, juni, september og desember vil tilsvare veksten for et kvartal. Dette gjør at brukere vil ha en løpende oppdatering av kvartalstallene ved å se på månedspubliseringen.

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i MNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de månedlige prosessene, når det endelige årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte måneds- og kvartalstall for inneværende år.

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme månedstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i MNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet "Om sesongjustering" under.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Kvartalstallene er beregnet som summen av tre måneder. Kvartalstallene vil bli oppdatert kun ved publisering av den tredje måneden i kvartalet. Dette betyr at det kan være manglende samsvar mellom månedstallene og kvartalstallene i de mellomliggende månedene, se beskrivelse av den månedlige prosessen over.

Månedstallene, og dermed kvartalstallene, er avstemt mot det endelige årlige nasjonalregnskapstall, både i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er også konsistente og avstemte mot MNR.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

Revisjon

Nasjonalregnskapstall for en måned, et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Måneds- og kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige tall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret. Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og måneds- og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie. Tabellene nedenfor viser publiseringssyklus for nasjonalregnskapstall, årlig og kvartalsvis. I tillegg til det som er oppgitt i tabellen vil månedlige tall publiseres ca 40 dager etter månedens utløp. I mai åt t (som er sammenfallende med KNR for 1. kvartal), vil alle måneder også i t-1 i teorien kunne bli revidert. Etter mai år t er det bare månedstall for inneværende år som er gjenstand for revisjon.

Publiseringssyklus for kvartalsvise og årlige nasjonalregnskapstall
Publiserings-tidspunkt:	Tall for 1. kv. år t	Tall for 2. kv år t	Tall for 3. kv år t	Tall for 4.kv år t
Mai år t	Første publisering Revidert 4 for t-1	Revidert 3 for år t-1	Revidert 2 for år t-1	Revidert 1 for år t-1
Aug år t	Revidert 1 Revidert 5 for år t-1 Endelig for år t-2	Første publisering Revidert 4 for år t-1 Endelig for år t-2	Revidert 3 for år t-1 Endelig for år t-2	Revidert 2 for år t-1 Endelig for år t-2
November, år t	Revidert 2	Revidert 1	Første publisering
Februar, år t	Revidert 3 for år t-1	Revidert 2 for år t-1	Revidert 1	Første publisering for år t-1

Relevant dokumentasjon

Om Sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering.

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned eller et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene sesongjusteres det månedlige nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen og si noe om konjunkturforløpet fra måned til måned og kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av MNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

Seriene for hovedstørrelser i MNR er aggregeringer av mange komponenter. SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i MNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hver måned samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.

Bakgrunn og metode

For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.

Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Vi oppdaterer kun årgangene fra og med basisåret med tall fra den indirekte metoden. Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere estimert. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall tidligere enn basisåret kun skyldes endringer av ujusterte data.

Vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker altså denne informasjon kun fra og med basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment.

Serier som sesongjusteres

Det er over tusen serier som blir sesongjustert hver måned. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt per næring justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, så sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI). Tjenestekonsumet justeres på lik linje med andre serier i MNR-systemet.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres prekorrigering av enkelte serier. Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert med en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i Norge.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Det brukes norsk kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i Norge.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Det benyttes en ARIMA(0,1,1)(0,1,1), eller den såkalte «airline-modellen», for samtlige serier.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De vanligste dekomponeringene er multiplikativ og additiv

Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon og egenskapene til den enkelte tidsserie.

Kommentar: Additiv metode brukes for serier med (potensielt) negative verdier eller nullverdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedlige tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Blandet indirekte metode anvendes.

Kommentar : I MNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte tall revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere re-identifiseres og estimeres hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Tallene blir revidert når sesongfaktorene re-estimeres. Tallene oppdateres kun fra og med basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i MNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongjustering.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Både rådata, sesongjusterte serier og sum rullerende tre måneder er tilgjengelig.

Formidling

I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Relevant dokumentasjon

Ikke relevant

Finn flere tall i Statistikkbanken

Analyser, artikler og publikasjoner

Artikkel / 10. februar 2022
Årslønnen steg med 3,5 prosent i 2021
Gjennomsnittlig årslønn for hele økonomien økte med 3,5 prosent fra 2020 til 2021. I 2020 var årslønnsveksten 3,1 prosent.
Artikkel / 20. august 2021
Quarterly National Accounts
Statistics Norway started publishing the Monthly National Accounts on 11 September 2018, and this changed the way the Norwegian Quarterly National Accounts (QNA) were compiled.
Artikkel / 20. august 2021
Overnattings- og serveringstjenester i nasjonalregnskapet under koronakrisen
Koronapandemien førte til en sterk nedgang i aktiviteten i overnattings- og serveringsnæringen i 2020.
Artikkel / 4. desember 2019
Omklassifisering av NRK
Norsk Rikskringkastning (NRK) går fra å være finansiert med lisensavgift til å bli finansiert over skatteseddelen fra og med 2020. Derfor omklassifiserer Statistisk sentralbyrå NRK fra markedsrettet virksomhet til offentlig forvaltning.
Artikkel / 29. august 2019
Revisjon av nasjonalregnskapets tallserier
Det publiseres nå en revisjon av nasjonalregnskapets tallserier. Formålet er å innarbeide ny informasjon, mens det ikke er noen definisjonsmessige endringer. Utviklingen i makroøkonomiske hovedstørrelser som BNP er tilnærmet upåvirket av justeringen.
Artikkel
Begreper i nasjonalregnskapet
Gir oversikt over viktige begreper som brukes i Nasjonalregnskapet